Yucatan. Hvordan leve uten en sjel som har blitt kidnappet av demoner?
Du må dra til helvete og få den tilbake. Dykk ned i vannet i den turkise cenoten.
'For mayaene er sjelen og kroppen ikke permanent koblet sammen,' begynner Gabriel stille. - 'Anta at jeg er sjelen din og du bare er kroppen din. Du bryr deg ikke om meg, så demonene tar meg med seg til underverdenen. Hva kan du gjøre uten meg? Hvordan kan du leve uten sjelen din? Du må finne den. Så du kommer hit - Gabriel peker på dypet av vannet. Vi står på bredden av en cenote, et sted midt i Yucatán-regnskogen.
Yucatán cenoter - himmelens inngang til helvete
Hvor mange slike ekstraordinære innsjøer det finnes på hele halvøya er ikke helt kjent. Det sies at tusenvis eksisterer, noen ganger titusenvis. Noen cenoter har lukkede kuppelhvelv og ligger under bakken. De er noen ganger så høye at de ser ut som steinkirker. Andre er åpne, og vannet deres glitrer fabuløst i solen. Noen slår seg sammen og danner noen av verdens lengste hulesystemer. De er et paradis for dykkere. - 'En gang var hele Yucatán under vann, et enormt korallrev,' sier Gabriel og peker på skjell og forsteinede koraller implantert på steinene. - Landet ble hevet av et asteroideinnslag, antagelig den samme som førte til utryddelsen av dinosaurene. Den falt her, nær landsbyen Chicxulub,” sier han. Kalksteinsbunnen ble lett utformet av regnvann, og dette førte til dannelsen av karstbrønner som kalles cenoter. "Ts'onot" på maya-språket betyr kilde til underjordisk drikkevann. Disse var de eneste stedene hvor vann en gang ble hentet fra, da det knapt finnes elver eller innsjøer på Yucatán-halvøya. Blant de viktigste skikkelsene i det gamle maya-panteonet var regnguden Chac, som det ble ofret til ved cenoter. Ved Cenote Sagrado i Chichén Itzá har arkeologer funnet jade og jade-smykker, kopper og gullklokker. Gabriel finner også maya-skatten. Han ble ansatt av en meksikansk familie som innså at de hadde flere cenoter på sine 80 hektar. De anså det som en lukrativ idé å gjøre dem tilgjengelige for turister. Nå bruker Gabriel macheter for å skjære stier, bygge adkomstveier, dykke mellom en reservoar og en annen, og fiske ut forskjellige pre-hispanske suvenirer. Han oppbevarer dem i en tregboks, den typen som brukes til tomater. Han gir meg leirpotter, smykker og små steinmasker fra maya. - Du har et lite arkeologisk museum i denne boksen - Jeg undrer meg og spør om noen institusjon var interessert i funnene hans. - Kom igjen, det finnes så mange skatter i Yucatán at de ikke ville hatt noe sted å oppbevare eller vise dem," smiler Gabriel. - Dette var offringer ikke bare til regnguden, men også til gudene fra de dødes verden. Mayaene mente at cenoter var inngangen til deres land, den mayaene helvete kalt Xibalba," legger han til. Jeg ser på den turkise innsjøen som glitrer i solen, og jeg kan ikke tro det. Det ser ikke ut som en inngang til helvete, men til himmelen.
På ruinene til byens tidligere herskere
- Da dronning Elizabeth II av England kom hit i 1975, ble en maya-bønn for regn utført. Seremonien ble ledet av Xiu-familien, etterkommere av de tidligere herskerne i byen Uxmal. Selv om arrangementet fant sted i februar, midt i den tørre perioden, ble himmelen plutselig dekket av skyer, og det begynte straks å regne," forteller Antonio, en guide ved det arkeologiske området i Uxmal, meg. På den tiden av sin største prakt bodde det omtrent 20.000 mennesker her. De høyeste bygningene når over tretti meter. Jeg klatrer opp på de forskjellige bygningene og prøver å forestille meg hvordan hverdagen så ut for de gamle mayaene. I dag er de eneste innbyggerne i denne store byen svalene som bor i arkadene, og iguaner som soler seg på steinene.
Arkeologiske soner i Yucatán
Det finnes nesten 150 arkeologiske soner på Yucatán-halvøya. Det finnes de mest berømte, som Chichén Itzá, Tulum eller Cobá, men også dusinvis av andre steder hvor turister kommer sjeldnere og hvor jeg er helt alene blant ruinene. Mange av dem var allerede forlatt før spaniernes ankomst på 1500-tallet. Av årsaker som ikke er helt klare. Arkeologer hevder at innbyggerne sannsynligvis utnyttet området så mye at de store byene ikke lenger var i stand til å forsyne seg selv. Imidlertid eksisterte noen av dem fortsatt under erobringsperioden. Dette var tilfelle for eksempel med T'Hó, dagens Mérida.